ELKOST International Literary Agency

  • Increase font size
  • Default font size
  • Decrease font size

Sonetsjka / aftenposten.no 10/12/2006

E-mail Print PDF
Sovjetisk kvinneliv
Svein Johs Ottesen

10.12.2006
http://www.aftenposten.no

"Norske medier har aldri vært spesielt opptatt av, eller flinke til, å dekke kulturnyheter fra vår store østlige nabo Russland," heter det i Marit Bjerkengs utmerkede etterord i denne boken. Men norske forlag har kanskje ikke vært flittige formidlere de heller? For eksempel skulle det drøye lenge før vi på norsk får smake på Ljudmila Ulitskajas prosa, årevis etter at hun ble oversatt til en mengde språk, med priser og mer til som følge.
Nå er hun her altså, med sin lille gjennombruddsfortelling fra 1992. Kvinnelige russiske lyrikere har vi sett - Marina Tsvetajeva, Anna Achmatova - men russisk prosa knytter vi nok til mannlige størrelser, fra 1800-tallets Turgenjev, Dostojevskij, Tolstoj og mange flere, frem til en rekke navn fra sovjettiden. Ljudmila Ulitskaja er i dag en av de fremste kvinnelige forfattere på russisk jord, med de følger det måtte få for skrivemåte, tematisering og vektlegging. Hun er født i 1943 og debuterte i 1983. Dette vårt første møte med henne på norsk er et portrett av en kvinne, med tråder inn i et russiskjødisk kunstnerliv, over en lang periode i forrige århundre.
Lesetalent.
. Sonetsjka er bokorm, "med usedvanlig talent for lesing" og arbeider i et bibliotek. Etterhvert lærte hun seg også å "skjelne selvstendig mellom store og små bølger i det enorme havet av bøker og å se forskjell på småbølgene og det strandskummet som nesten fylte de asketiske skapene i avdelingen for samtidslitteratur". Så meget for sovjetisk litteratur. En dag tittet hun opp fra bøkene og kartotekkortene og møtte blikket til mannen som skulle bli hennes ektefelle og medreisende på en ferd gjennom store deler av det turbulente nittenhundretallet i Sovjetunionen, opplevd på det personlige, ganske traurige plan og drevet av "en kvinnelig tillitsfullhet som ikke kjente grenser". Senere tilkommer fremfor alt datteren, med sin "frie, ja likefrem freidige omgang med naturens hellige verktøy".
Ulitskajas fortelling er en knapp, episodisk, intelligent beretning om en kvinne uten pretensjoner og hennes temmelig ukonvensjonelle livshistorie med gleder og sorger, kjærlighet, svik og brudd. Her drysses med allusjoner ikke minst til den russiske litterære tradisjon. Men fremfor alt er dette velformede innsnitt i menneskers levde liv.